Dyretragedien i Hurdal og Gran siste uke har resultert i ca 100 døde sauer som følge av ulveangrep. De fleste sauene på beite i disse områdene, beiter i almenninger. Almenningsområdene på Hadeland, Toten og Romerike er bøndenes felleseide skogområder, og har blitt brukt for bondens behov i mer enn 1000 år. Ikke minst er disse områdene eldgamle beiteområder, som nå har ca 20.000 sauer og nærmere 5.000 stofe på beite hvert år. En svært viktig næring for almenningenes eiere.

 

Ulv og beitedyr kan ikke leve i samme området.

Stortinget har bestemt at vi i Norge skal ha en ulvesone, med et visst antall helnorske ulver. Samtidig skal vi også ha prioriterte beiteområder, der vi ikke skal ha ulv. Dette likner veldig på Ole Brumm politikken; ”Ja, takk begge deler”. Men vi har en viss forståelse med tanke på storsamfunnet, for at man velger å ha en kompromissløsning i denne saken. Imidlertid er det slik at man med et minimum av kjennskap til viltforvaltning, må forstå at dersom man får et overskudd av vilt (les ulv) innenfor et begrenset område, får en utvandring. Dette er barnelærdom innenfor viltforvaltningen, - og vi snakker om overskudds- og underskuddsområder.

 

Ulvesona er nå et gedigent overskuddsområde.

Både Storting og regjering i Norge har de siste to år bevisst latt være å forvalte ulvesona, slik at ulvebestanden holdes i balanse. Det samme gjelder den svenske Riksdagen. Resultatet av dette er nå at det er alt for mye ulv i Värmland-Dalarne og i den norske ulvesona. Ungulvene må derfor ut, - og den eneste vegen det er plass,- er vestover. Derfor risikerer vi at sommeren 2017 blir en sommer der antall konflikter mellom beitedyr og ulv blir endeløs.

 

Skadefelling er ”brannslokking”

Såkalt ”skadefelling” av ulv på sommerstid er en innrømmelse av dårlig forvaltning, og kan knapt kalles annet enn brannslokking. Sommerjakt på ulv er svært vanskelig, og handler en del om flaks. All erfaring viser at dersom ulvejakt skal være effektiv, må den skje vinterstid bl.a ved hjelp av sporing på snø.  Den sommerjakta som foregår nå, må derfor dessverre karakteriseres som en svær dyr og tragisk brannslokning, og ingen vet når det ”blusser” opp på nytt.

 

Botemiddel

Dersom politikerne våre ønsker at vi skal ha en svensk-norsk ulvestamme, må denne være så ”glissen” at det er plass til ulvene innenfor det vedtatte området. Det betyr at man må overvåke stammen på en skikkelig måte hver vinter, hvilket ikke skulle være vanskelig med all radiomerking som har skjedd av ulv. Er det mistanke om økning over et gitt antall; må det jaktes. Og jakten må skje vinterstid på mest mulig effektiv måte.

 

Forventning

Det forventes nå fra Norsk Almenningsforbund og almenningene i Norge at Stortinget iverksetter en effektiv ulveforvaltning til høsten/vinteren, slik at beitenæringen i almenningene kan eksistere videre.

 

Norsk Almenningsforbund

Almenningene på Hadeland og Romerike